Et majoritetsblikk på «det ukjende fjerne» Sør-Varanger
Sør-Varanger var under et særlig press under nasjonsbyggingen fra siste halvdel av 1800-tallet. Norges befolkningspolitikk for norsk bosetting i området hang sammen med økt grensevern mot Russland og Finland. Samtidig skulle den samiske og kvenske befolkningen fornorskes språklig og kulturelt. På ve...
Saved in:
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2024-12-01
|
| Series: | Heimen |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/heimen.61.4.2 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| Summary: | Sør-Varanger var under et særlig press under nasjonsbyggingen fra siste halvdel av 1800-tallet. Norges befolkningspolitikk for norsk bosetting i området hang sammen med økt grensevern mot Russland og Finland. Samtidig skulle den samiske og kvenske befolkningen fornorskes språklig og kulturelt. På vegne av myndighetene reiste norske embetsfolk til «periferien» med fornorskningsoppdrag i offentlige instanser. De ble oppfordret til å dokumentere sine opplevelser i nord. Denne makteliten, som tilhørte majoriteten, fikk dermed tidlig definisjonsmakt over beskrivelser av minoritetene i grenseområdet. En som utga sine personlige erindringer fra Sør-Varanger på 1870-tallet, var prestekone Dikka Christophersen. Gjennom nærlesing av hennes erindringer, sett i et maktkritisk lys, undersøker jeg hvordan hun opplevde og beskrev sitt møte med folk og sted, som kvinne med sosial status og innflytelse, men uten formell makt. Kom hun i kraft av sin rolle innpå lokalsamfunnet? I artikkelen argumenterer jeg for at Dikkas tekst er en del av datidens stereotypiserende beskrivelser av befolkningen med stor distanse til dem som blir beskrevet, og at Dikka aldri ble en del av lokalsamfunnet. Med hennes tekst som eksempel og noen sideblikk på samtidige embetsmenn og deres tankegods belyser jeg hvilket majoritetsblikk som festet seg i den nasjonale historiefortellingen og i samfunnsinstitusjonene, og jeg problematiserer dette blikket, som også har rotfeste i dagens samfunn. |
|---|---|
| ISSN: | 0017-9841 1894-3195 |