Unge og helseinformasjon<subtitle>ChatGPT vs. fagpersoner</subtitle>
Mange unge etterspør informasjon om mental helse. Søkemotorer og sosiale medier er ofte innfallsporten til slik informasjon. Med lanseringen av ChatGPT i 2022 har flere tjenester basert på store språkmodeller, rettet seg mot unge, eksempelvis Snapchats My AI. Disse tjenestene er brukervennlige og gi...
Saved in:
| Main Authors: | , , , , , |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Universitetsforlaget
2025-01-01
|
| Series: | Tidsskrift for velferdsforskning |
| Subjects: | |
| Online Access: | https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.27.4.2 |
| Tags: |
Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
|
| _version_ | 1841560820347043840 |
|---|---|
| author | Marita Skjuve Asbjørn Følstad Kim Kristoffer Dysthe Astrid Brænden Costas Boletsis Petter Bae Brandtzæg |
| author_facet | Marita Skjuve Asbjørn Følstad Kim Kristoffer Dysthe Astrid Brænden Costas Boletsis Petter Bae Brandtzæg |
| author_sort | Marita Skjuve |
| collection | DOAJ |
| description | Mange unge etterspør informasjon om mental helse. Søkemotorer og sosiale medier er ofte innfallsporten til slik informasjon. Med lanseringen av ChatGPT i 2022 har flere tjenester basert på store språkmodeller, rettet seg mot unge, eksempelvis Snapchats My AI. Disse tjenestene er brukervennlige og gir umiddelbare svar på spørsmål, men kan også generere feilaktig eller misvisende innhold. Det finnes lite kunnskap om hvordan unge opplever svar på spørsmål om mental helse fra store språkmodeller sammenlignet med fagpersoner. For å belyse dette gjennomførte vi en spørreundersøkelse der vi ba unge vurdere svar på spørsmål om mental helse fra en stor språkmodell (ChatGPT) og fagpersoner ved en informasjonstjeneste (ung.no). Utvalget besto av 123 unge i alderen 16–20 år. De fleste av deltagerne var positive til svarene fra fagpersoner ved ung.no og ChatGPT. Samtidig anbefalte de oftere svarene fra ChatGPT til andre. Vi gjorde i tillegg en tematisk analyse av svar på åpne spørsmål om hvilket svar (ChatGPT eller fagpersoner) de ville anbefale, og hvorfor. Denne analysen ble gjort på et mindre utvalg av 24 deltagere for å få mer forståelse om de kvantitative funnene. Disse deltagerne vektla informasjonskvalitet, opplevelse av annerkjennelse og mer velstrukturerte svar som begrunnelse for sine preferanser. |
| format | Article |
| id | doaj-art-f3620c494311459684c2674352a87b76 |
| institution | Kabale University |
| issn | 0809-2052 2464-3076 |
| language | Danish |
| publishDate | 2025-01-01 |
| publisher | Universitetsforlaget |
| record_format | Article |
| series | Tidsskrift for velferdsforskning |
| spelling | doaj-art-f3620c494311459684c2674352a87b762025-01-03T13:06:51ZdanUniversitetsforlagetTidsskrift for velferdsforskning0809-20522464-30762025-01-0127411710.18261/tfv.27.4.2Unge og helseinformasjon<subtitle>ChatGPT vs. fagpersoner</subtitle>Marita Skjuve0Asbjørn Følstad1Kim Kristoffer Dysthe2Astrid Brænden3Costas Boletsis4Petter Bae Brandtzæg5SINTEFSINTEFFolkehelseinstituttet og UiOKlinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehusSINTEFUiO og SINTEFMange unge etterspør informasjon om mental helse. Søkemotorer og sosiale medier er ofte innfallsporten til slik informasjon. Med lanseringen av ChatGPT i 2022 har flere tjenester basert på store språkmodeller, rettet seg mot unge, eksempelvis Snapchats My AI. Disse tjenestene er brukervennlige og gir umiddelbare svar på spørsmål, men kan også generere feilaktig eller misvisende innhold. Det finnes lite kunnskap om hvordan unge opplever svar på spørsmål om mental helse fra store språkmodeller sammenlignet med fagpersoner. For å belyse dette gjennomførte vi en spørreundersøkelse der vi ba unge vurdere svar på spørsmål om mental helse fra en stor språkmodell (ChatGPT) og fagpersoner ved en informasjonstjeneste (ung.no). Utvalget besto av 123 unge i alderen 16–20 år. De fleste av deltagerne var positive til svarene fra fagpersoner ved ung.no og ChatGPT. Samtidig anbefalte de oftere svarene fra ChatGPT til andre. Vi gjorde i tillegg en tematisk analyse av svar på åpne spørsmål om hvilket svar (ChatGPT eller fagpersoner) de ville anbefale, og hvorfor. Denne analysen ble gjort på et mindre utvalg av 24 deltagere for å få mer forståelse om de kvantitative funnene. Disse deltagerne vektla informasjonskvalitet, opplevelse av annerkjennelse og mer velstrukturerte svar som begrunnelse for sine preferanser.https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.27.4.2ChatGPTstore språkmodellerungemental helseinformasjonsinnhentingChatGPT |
| spellingShingle | Marita Skjuve Asbjørn Følstad Kim Kristoffer Dysthe Astrid Brænden Costas Boletsis Petter Bae Brandtzæg Unge og helseinformasjon<subtitle>ChatGPT vs. fagpersoner</subtitle> Tidsskrift for velferdsforskning ChatGPT store språkmodeller unge mental helse informasjonsinnhenting ChatGPT |
| title | Unge og helseinformasjon<subtitle>ChatGPT vs. fagpersoner</subtitle> |
| title_full | Unge og helseinformasjon<subtitle>ChatGPT vs. fagpersoner</subtitle> |
| title_fullStr | Unge og helseinformasjon<subtitle>ChatGPT vs. fagpersoner</subtitle> |
| title_full_unstemmed | Unge og helseinformasjon<subtitle>ChatGPT vs. fagpersoner</subtitle> |
| title_short | Unge og helseinformasjon<subtitle>ChatGPT vs. fagpersoner</subtitle> |
| title_sort | unge og helseinformasjon subtitle chatgpt vs fagpersoner subtitle |
| topic | ChatGPT store språkmodeller unge mental helse informasjonsinnhenting ChatGPT |
| url | https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.27.4.2 |
| work_keys_str_mv | AT maritaskjuve ungeoghelseinformasjonsubtitlechatgptvsfagpersonersubtitle AT asbjørnfølstad ungeoghelseinformasjonsubtitlechatgptvsfagpersonersubtitle AT kimkristofferdysthe ungeoghelseinformasjonsubtitlechatgptvsfagpersonersubtitle AT astridbrænden ungeoghelseinformasjonsubtitlechatgptvsfagpersonersubtitle AT costasboletsis ungeoghelseinformasjonsubtitlechatgptvsfagpersonersubtitle AT petterbaebrandtzæg ungeoghelseinformasjonsubtitlechatgptvsfagpersonersubtitle |