Fritidslesing på sjette trinn

Fritidslesing bidrar til leseferdighet, men norske skoleelever leser mindre enn før. Denne artikkelen er basert på intervjuer med elever som leser mer enn klassekameratene sine. Vi undersøkte hva som motiverte disse elevene til å lese. Hensikten var å få mer kunnskap om hvilke motivasjonsfremmende...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Authors: Håvard Skaar, Gro Stavem
Format: Article
Language:English
Published: University of Oslo Library 2024-11-01
Series:Acta Didactica Norden
Subjects:
Online Access:https://journals.uio.no/adnorden/article/view/10879
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
_version_ 1846150737234493440
author Håvard Skaar
Gro Stavem
author_facet Håvard Skaar
Gro Stavem
author_sort Håvard Skaar
collection DOAJ
description Fritidslesing bidrar til leseferdighet, men norske skoleelever leser mindre enn før. Denne artikkelen er basert på intervjuer med elever som leser mer enn klassekameratene sine. Vi undersøkte hva som motiverte disse elevene til å lese. Hensikten var å få mer kunnskap om hvilke motivasjonsfremmende tiltak skolen bør satse på. Åtte jenter og ni gutter på sjette trinn på åtte skoler i Oslo-området ble intervjuet. Med utgangspunkt i Ryan & Decis selvbestemmelsesteori plasserte vi elevene på et kontinuum fra kontrollert motivasjon via ulike former for autonom motivasjon til indre motivasjon. Elevenes motivasjon var i større grad autonom enn kontrollert. Bare et fåtall beskrev indre lesemotivasjon. Lærere og bibliotekarer fremmet i større grad autonom lesemotivasjon enn det elevenes foreldre gjorde. Samtidig fremstod foreldrenes tilrettelegging for, verdsetting av og eget engasjement for lesing som den viktigste forutsetningen for lesemotivasjonen disse elevene hadde utviklet så langt i livet. Hjemmet og skolen fremstod dermed som gjensidige ressurser i utviklingen av elevenes lesemotivasjon. Foreldre bør utnytte de mulighetene de har til å engasjere seg, og skolen bør bygge videre på den positive opplevelsen av å lese og bli lest for som mange foreldre har etablert i tidlige faser av sine barns liv. Samtidig har skolen bedre muligheter enn hjemmene til å skape felles leseopplevelser og lesende fellesskap. Lærere bør i større grad aktivt støtte og veilede elevene i deres leseutvikling slik at de får tilfredsstilt sine behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet gjennom lesing. Elevene forteller at lesing ofte blir valgt bort i konkurranse med digitale medier. Det kan peke i retning av at begrensninger i bruken av digitale medier i skolehverdagen også kan være med på å styrke lesemotivasjonen deres. Slik kan hjemmet og skolen i fellesskap legge til rette for at elevenes motivasjon og lesevaner utvikler seg i autonom retning i et lengre tidsperspektiv.
format Article
id doaj-art-4dbb84a7733141e2b231b4a4f57b90f1
institution Kabale University
issn 2535-8219
language English
publishDate 2024-11-01
publisher University of Oslo Library
record_format Article
series Acta Didactica Norden
spelling doaj-art-4dbb84a7733141e2b231b4a4f57b90f12024-11-28T10:04:09ZengUniversity of Oslo LibraryActa Didactica Norden2535-82192024-11-0118210.5617/adno.10879Fritidslesing på sjette trinnHåvard Skaar0Gro Stavem1OsloMet – StorbyuniversitetetOsloMet – Storbyuniversitetet Fritidslesing bidrar til leseferdighet, men norske skoleelever leser mindre enn før. Denne artikkelen er basert på intervjuer med elever som leser mer enn klassekameratene sine. Vi undersøkte hva som motiverte disse elevene til å lese. Hensikten var å få mer kunnskap om hvilke motivasjonsfremmende tiltak skolen bør satse på. Åtte jenter og ni gutter på sjette trinn på åtte skoler i Oslo-området ble intervjuet. Med utgangspunkt i Ryan & Decis selvbestemmelsesteori plasserte vi elevene på et kontinuum fra kontrollert motivasjon via ulike former for autonom motivasjon til indre motivasjon. Elevenes motivasjon var i større grad autonom enn kontrollert. Bare et fåtall beskrev indre lesemotivasjon. Lærere og bibliotekarer fremmet i større grad autonom lesemotivasjon enn det elevenes foreldre gjorde. Samtidig fremstod foreldrenes tilrettelegging for, verdsetting av og eget engasjement for lesing som den viktigste forutsetningen for lesemotivasjonen disse elevene hadde utviklet så langt i livet. Hjemmet og skolen fremstod dermed som gjensidige ressurser i utviklingen av elevenes lesemotivasjon. Foreldre bør utnytte de mulighetene de har til å engasjere seg, og skolen bør bygge videre på den positive opplevelsen av å lese og bli lest for som mange foreldre har etablert i tidlige faser av sine barns liv. Samtidig har skolen bedre muligheter enn hjemmene til å skape felles leseopplevelser og lesende fellesskap. Lærere bør i større grad aktivt støtte og veilede elevene i deres leseutvikling slik at de får tilfredsstilt sine behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet gjennom lesing. Elevene forteller at lesing ofte blir valgt bort i konkurranse med digitale medier. Det kan peke i retning av at begrensninger i bruken av digitale medier i skolehverdagen også kan være med på å styrke lesemotivasjonen deres. Slik kan hjemmet og skolen i fellesskap legge til rette for at elevenes motivasjon og lesevaner utvikler seg i autonom retning i et lengre tidsperspektiv. https://journals.uio.no/adnorden/article/view/10879lesemotivasjonfritidslesingmellomtrinnetselvbestemmelsesteori
spellingShingle Håvard Skaar
Gro Stavem
Fritidslesing på sjette trinn
Acta Didactica Norden
lesemotivasjon
fritidslesing
mellomtrinnet
selvbestemmelsesteori
title Fritidslesing på sjette trinn
title_full Fritidslesing på sjette trinn
title_fullStr Fritidslesing på sjette trinn
title_full_unstemmed Fritidslesing på sjette trinn
title_short Fritidslesing på sjette trinn
title_sort fritidslesing pa sjette trinn
topic lesemotivasjon
fritidslesing
mellomtrinnet
selvbestemmelsesteori
url https://journals.uio.no/adnorden/article/view/10879
work_keys_str_mv AT havardskaar fritidslesingpasjettetrinn
AT grostavem fritidslesingpasjettetrinn